Jevnt, men vennlig trykk
Sist oppdatert:Snarveien: Å være omsorgsfull er ikke det samme som å fire på kravene.
I boken Setting the Table forteller restaurantsjef Danny Meyer om en av hans tidlige erfaringer. Han hadde gått lei av å mase på de ansatte, og klagde til mentoren sin, Pat.
Pat fikk ham til å dekke på et bord slik han ville ha det. «Hvor vil du ha saltbøssa?», spurte Pat. «På midten av bordet.» «Ok, da må du sette den helt på midten.»
Pat går bort til bordet, skyver saltbøssa noen centimeter til siden og sier: «Sett saltbøssa tilbake der du vil ha den.» Meyer flytter den tilbake til midten. Pat skyver den vekk igjen og spør: «Hvor vil du ha den nå?»
«Poenget», sier Pat, «er at kunder og ansatte alltid vil flytte saltbøssa rundt på bordet. Det er jobben deres. Det er sånn livet er. Ikke bli frustrert, bare forstå at det er sånn som skjer.
Din jobb er bare å flytte tilbake saltbøssa nøyaktig dit du vil ha den. Vis folk hva du står for. Vis dem hva slags kvalitet du forventer.
Du kan selvfølgelig velge å overlate roret til dem. La de velge hvor bøssa skal stå. Man da kan du likegodt gi dem nøklene til hele restauranten.»
Meyer kaller dette constant, gentle pressure. Et jevnt, men vennlig trykk som ikke firer på kravene selv når det er mer fristende å gi slipp.
Jeg kommer ofte tilbake til lege Magnus Lords definisjon av kvalitet: At ting blir som vi har tenkt. For å få til det, må du holde fast på hva du har tenkt. Ikke bli irritert om ting glir ut, men skyv saltbøssa tilbake. Igjen og igjen.
⚖️Overslaget
Det kan selvfølgelig bikke over i detaljstyring her også, men jeg tror den største faren er at du ikke har forklart folk hvorfor saltbøssa skal stå på midten. «Du må fortelle trommisen hva teksten til sangen er.», som Suzy Welch sier.
Jevnt, men vennlig trykk fungerer best i kombinasjon med skyldfri kultur.