Andreas Marstad

Om mot

Sist oppdatert:

Snarveien: Spørsmålet er ikke hva som er det rette å gjøre, men hvordan våge å gjøre det.

C.S. Lewis skriver i Djevelen dypper pennen:

“Courage is not simply one of the virtues but the form of every virtue at the testing point, which means at the point of highest reality.”

All etikk koker i praksis ned til dette spørsmålet: Våger vi å gjøre det rette?

I etikktimene lærte vi å diskutere hva som var det rette å gjøre. Men i praksis, er det viktigste spørsmålet hvordan vi tør å gjøre det.

Lewis skriver videre at dersom vi er feige, er ikke våre andre gode egenskaper verdt noe. Selv Pontius Pilatus var nådig i rettssaken mot Jesus, helt frem til nåden satte ham selv i fare. (Gjengitt av Charles Jordan).

Det krever mot å stå alene

Å gjøre rett er enkelt når du står sammen med andre. Det er først når du må stå alene at prinsippene dine testes.

Etter krigen ble norske jenter som hadde vært sammen med tyskere offentlig ydmyket. Noen av de som var ivrigst i hevnaksjonene var menn som ikke selv hadde deltatt aktivt i motstandsbevegelsen.

Å risikere livet mot tyskerne hadde krevd for mye mot. Derimot krevde det lite å delta i en mobb av andre hevnlystne unge menn. På den måten kunne de unne seg følelsen av å delta i kampen mot nazismen – uten at det kostet dem noe.

Fristelsen er stor til å bli med i en mobb, særlig om den kan tilby de riktige verdiene. Men noen ganger tenker gruppen dårligere enn medlemmene hver for seg. Våg å tenke selv, også om du må stå alene.

Det krever mot å sette i gang noe

Det krever mot å si: «Jeg synes…», i stedet for: «Alle de andre synes…»

Det krever mot å ta opp kollegaens oppførsel på jobbfesten.

Det krever mot å fortelle en ansatt at hun ikke leverer godt nok.

Det krever mot å legge om strategien til noe ingen andre har gjort før.

Kanskje blir du stående alene. Men litt av poenget med å bli voksen er å «våge å bli mislikt», som tittelen på Kishimi og Kogas bok sier. Du kan ikke gå gjennom livet utelukkende i følge med andre.

Kanskje er Jens Bjørneboe den som sier det best:

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett:
De som er flest, har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.)

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
– men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– én time forut for din tid!

Fra Boktips.no

⚖️Overslaget

Bare husk at det er ikke sikkert du har rett bare fordi du blir upopulær. Noen ganger er du bare en påståelig drittsekk.

(Hva er Overslaget? Et lite fareskilt om hvordan det kan se ut om det blir for mye av det gode. Les mer: Balanse).

Kilder og inspirasjon

Innlegget er inspirert av en kritisk kommentar Glenn Agung Hole fikk på LinkedIn. Innsenderen avsluttet med å skrive “Flere mener det, jeg tør å si det til deg […]. Det er ikke mot. Å skyve andre foran deg er feigt, selv om du skulle hevde at du er modig som tør å representere andres sinte stemmer.