Andreas Marstad

Goodharts lov: Når mål slutter å være nyttige

Sist oppdatert:

Snarveien: Folk velger korteste vei til mål. Om slanger og måltall.

Enhver observerbar statistisk regelmessighet vil ha en tendens til å kollapse så snart den settes under press for kontrollformål.
— Charles Goodhart

Eller enklere sagt: Ethvert måltall slutter å være nyttig dersom du gjør det til et mål i seg selv.

Kobraplanen

I kolonitidens Delhi var kobraslanger et problem. De var overalt og skadet både dyr og mennesker. Til slutt så myndighetene seg nødt til å få ned slangebefolkningen.

«Enkle, målbare oppgaver egner seg godt for outsourcing», har du kanskje hørt. Det hadde kolonimyndighetene også, og innførte derfor skuddpremie per innleverte døde slange.

Dette er målstyring. «Vi bryr oss ikke om hvordan du gjør det, så lenge du får jobben gjort.»

Det er ikke noe galt med intensjonsbasert ledelse i seg selv. Ofte er det en god motsats til detaljstyring og unødvendig pirking. Men det er verdt å vite at det ikke bare er én, men tre måter å nå et mål som det kolonimyndighetene hadde etablert:

  1. Forbedre systemet
  2. Trikse med systemet
  3. Trikse med tallene

Når vi ruller ut belønningssystemet, tenker vi at folk kommer til å gjøre som vi har tenkt: Et bedre system. For kolonimyndighetene skulle det forbedrede systemet være en by med færre slanger.

Men folk har en tendens til å velge minste motstands vei. Det var riktignok ikke så enkelt å rapportere feil antall døde kobraer, men det fantes en rekke gründere som oppdaget at de kunne trikse med systemet:

Å jakte på kobraer var vanskelig, men å avle dem opp var lett. Derfor sprang det opp slangefarmer rundt i byen og antallet kobraer økte som resultat av myndighetenes forsøk på å få dem ned.

Ikke bare fikk de det som kalles et perverst insentiv, men statistikken om antall slanger ble også meningsløs når den ble belønnet.

Goodhart på skolen

Nasjonale skoleprøver er i utgangspunktet en god idé. Test alle elevene på din skole, så kan du sammenligne hvor godt dere gjør det med andre skoler.

Men nå er jeg ikke så sikker på om resultatene er like troverdige lenger. Alle vil forbedre tallene, men det er også her lettere å trikse med tallene enn å forbedre systemet – undervisningen. Skolene bruker mer tid på målrettede forberedelser til testene, på bekostning av annen undervisning. Svake elever fritas fra prøvene for ikke å trekke ned snittet. Det er Goodharts lov i praksis.

Hva kan man gjøre?

Jeg er ikke mot målinger. Eksterne insentiver fungerer. Problemet er bare at de noen gang **fungerer for godt.

For noen betyr det at de motsetter seg alle former for måltall eller belønningssystemer. Jeg tror det er å hive barnet ut med badevannet.

Men jeg tror man må forstå hvordan tallene kan fordreies når du belønner dem.

Du må vite at det kan være lettere å finne snarveier enn å følge boken. Du må være tett på, coache og lære hvordan de har tenkt å løse oppdraget, slik at det blir lettere å forbedre systemet enn å trikse med det.

🏷️Flere innlegg om insentiver

Kilder og inspirasjon