«Jeg vet ikke» er et helt greit svar…
Sist oppdatert:Snarveien: Verken du eller noen andre trenger å ha alle svarene. Det du trenger er en vilje til å eksperimentere.
Så: «Jeg vet ikke» er et helt greit svar… men det blir enda bedre når du følger opp med «… men dette er måten jeg har tenkt å finne ut av det på!»
Detaljene: Vi burde innrømme oftere at vi er kommet til grensen av det vi vet.
Når noen spør: «Hva vil skje om vi øker prisen?», behøver vi ikke være så bastante.
Senk skulderne, og si: «Jeg vet ikke, men dette er planen min for å lære mer.»
Dette er hovedtesen i Mike Rothers bok Toyota Kata. Noen ganger kommer vi til yttergrensene av vår kunnskap om et tema, men da bør vi si det. Og så bør vi begynne å eksperimentere.
I stedet for å stole på de som roper høyest, lærer organisasjonen å tenke som forskere. Spør: «Hvordan kan vi lære mer om kundene våre, om hvordan bransjen fungerer, om hva som får våre ansatte til å prestere sitt beste?»
En konkret måte å gjøre dette på er ved å bruke læringssamtalene fra Toyota Kata (se Hvordan coache forbedringer – First Forty).
Rothers opprinnelige tittel på boken Toyota Kata var «Beyond what we can see». Er det ikke det dagene våre er fulle av? Hva vet vi om hvordan verden ser ut i morgen?Hva vet vi om hva som vil skje om vi gjør noe nytt?
Livet er fullt av spørsmål vi umulig kan vite svaret på. Men vi kan være ydmyke og:
- Oppmuntre til små eksperimenter.
- Ikke være redde for å ikke ha et svar med en gang.
- Ha en plan for hvordan vi skal komme frem til et svar.
Kilder og inspirasjon
- Denne artikkelen kom først på engelsk på 🇬🇧FirstForty | “I don’t know” is a perfectly good answer
- Hvordan coache forbedringer – First Forty
- Presentasjon av Mike Rother om Toyota Kata