Du har lov til å lese reglene selv

Snarveien: På alle arbeidsplasser finnes det hviskeleker, der kunnskap går i arv, uten at noen sjekker kilden. Men det er ingenting som hindrer deg i selv å sjekke reglene og finne bedre måter å gjøre ting på.

Detaljene: Sannsynligvis spiller du Monopol feil.

Kanskje har du lært reglene av dine foreldre, som igjen har lært det av sine, og siden har du spilt det slik. Det har kanskje heller aldri falt deg inn at reglene sier noe annet enn det du er blitt fortalt.

Å stole på det siste leddet i en hviskelek – en kjede av gjenfortellinger – er en mental snarvei det mange ganger er lurt å ta. For det første sparer det krefter å ikke måtte dobbeltsjekke alt vi lærer. Daniel Kahneman og Amos Tversky beskrev i boken Thinking Fast and Slow våre to gir for å tenke: Det raske system 1 (thinking fast), som er preget av mentale snarveier, og det mer langsomme system 2 (thinking slow) der vi tenker nøyere etter. System 1 er den instinktive autopiloten vi stort sett anvender. Det grundigere system 2 sparer vi, og vi kobler det først inn når system 1 ikke kan hjelpe oss mer.

For det andre har det å skille seg for mye ut, stort sett vært et faresignal i menneskenes historie. Litt variasjon er gøy, men Oddvar som snakker med matpakken sin, vil ikke være den første du ansetter.

Grunnprinsipper - First principles

Mange ganger lever vi greit med de etablerte sannhetene. Du vil aldri få sparken for å gjøre som alle andre. Men noen ganger kan du, som Borat som tror at heisen er hotellrommet hans, havne i et lokalt optimum.

Hvordan hadde det sett ut om du for et øyeblikk skrudde av system 1-autopiloten? Ikke baser deg på det som allerede er etablert, men gå tilbake til reglene, til de opprinnelige logiske byggestenene som antagelsene hviler på.

I antikkens Hellas kalte filosofen og poeten Hesiod dette for arche — grunnprinsipper — eller first principles på engelsk. Det er som å jukse i hviskeleken ved å løpe tilbake til førstemann og be om den opprinnelige meldingen som ble sendt ned rekken.

Fem hviskeleker – og hva du kan gjøre med dem

1. Det ene tar det andre

Se for deg at du skal kutte opp hundrevis av staver til et stakittgjerde. Om du kutter én, og bruker den til mal hele veien, vil stakittene forbli omtrent like lange. Men om du alltid bruker den nest siste som mal for den siste, vil gjerdet over tid bli for høyt eller lavt.

På samme måte forsvinner det informasjon i hvert steg av en overlevering. Bare av seg selv, vil tradisjonen på jobb gradvis bli fordreid.

• Løsningen er å gå tilbake til den første staven, til den opprinnelige ideen eller reglene. Spør deg selv om utviklingen har vært til det bedre.

2. Noen har sikkert tenkt

Når storebror forteller deg at det er slik Monopol fungerer, har du ingen grunn til å betvile ham. Mange av oss antar at regler finnes av en grunn, og at det sikkert ligger gjennomtenkte beslutninger bak det meste.

Harvey Firestone, grunnleggeren av dekkprodusenten med samme navn, skrev i 1926 om et “noen har sikkert tenkt”-problem han så på fabrikkene sine: > The first question I always ask myself is: Is it necessary?

Very often it is not necessary at all, but merely a tradition. For instance, it was a tradition that rubber had to age in the warehouse a long time before it could be used. Rubber is expensive and aging cost a lot of money — for we had to keep a deal of money in idle rubber. Everyone told me that this aging was absolutely necessary, but no one could tell me why it was necessary. I suggested that we try going ahead without aging and see what happened. We did go ahead — and nothing happened. The tires stood up just as well as they ever had, and we saved millions. Someone back in the past must have laid down the rule that rubber had to age, and everyone else had followed without question.

That is the way with a lot of things. If I do find a process or operation necessary, then I ask: Can it be simplified?

• Spør: Er det nødvendig å gjøre ting på denne måten. Kan det forenkles?
• Kunne du vært mer systemkritisk? De fleste beslutninger blir tross alt tatt av folk som ikke er så mye smartere enn deg selv…

3. Gammel løsning på gammelt problem.

Da jeg var etterretningsoffiser, lærte vi å skrive rapporter med stedsnavn i store bokstaver. Nå spekulerer jeg, men kanskje var det opprinnelige problemet at KRISTIANSUND kunne se ut KRISTIANSAND på grunn av soldatenes uvørne håndskrift. En misforstått stedsangivelse kunne få fatale konsekvenser i krig, så regelen var i utgangspunktet god. Men selv om tekstbehandlingsprogram på PC hadde fjernet dette problemet, fortsatte vi likevel å skrive med store bokstaver. Det gamle problemet var borte, men den gamle løsningen holdt fast.¹

• Om en regel ikke treffer helt, spør deg frem til det opprinnelige problemet. Eksisterer det fortsatt? Kan det løses mer effektivt?

4. Cargokulter

Noen ganger holder vi fast i utdaterte tradisjoner fordi vi ikke selv forstår sammenhengen mellom årsak og virkning. Det er ikke noen kobling mellom det vi gjør og det vi vil oppnå. Vi innfører målstyring, åpne kontorlandskap eller yoga-retreats fordi vi har sett at vellykkede selskaper gjør det samme. Men omstendighetene er ulike – og det er ikke gitt det samme vil fungere hos oss.

Det mest kjente eksempelet finner vi i Cargokulter. Under andre verdenskrig i Stillehavet, ble tidligere isolerte øyboere vitne til at amerikanske soldater anla flystriper i jungelen, tok på seg headset og snakket inn i det på et fremmed språk. Kort tid etter kom store fly lastet med mat og andre verdifulle gaver – cargo.

Da krigen var over forsvant amerikanerne, og med dem gavene fra oven. I et forsøk på å få flyene og deres last tilbake, anla øyboerne nye flystriper, spikket seg headset og etterlignet de magiske påkallelsene de hadde hørt amerikanerne si.

De gjentok handlingene - hva utlendingene hadde gjort - uten å forstå hvorfor de gjorde som de gjorde. Det er lett å le av øyboerne, men alle organisasjoner har sine ritualer som etteraper andre.

• Spør om det er klart hvordan den lånte løsningen vil løse vårt problem. Finnes det andre måter å løse problemet som passer bedre til vår situasjon?

5. Unødvendige tilleggsregler

En gammel forsvarsvits sier at dersom divisjonssjefen har bedt om oppstilling klokken 08:00, må brigadesjefene gi ordre om at alle deres avdelinger står klare 07:30. Da må deres underlagt sjefer i tur gi ordre om oppstilling en halvtime før det igjen, og så neste og neste osv. Det ender til slutt med at Ola Soldat blir utkommandert i snø, blest og paradeuniform ikke senere enn klokken 03:30.

Noen ganger er det langt mellom den opprinnelige hensikten og det vi til slutt får beskjed om å gjøre, fordi alle leddene mellom vil sikre seg. Hver mellomleder strammer til for å være på den sikre siden. Det skal i alle fall ikke være noe å klandre dem for!

I jødisk lov kalles tradisjonen om å stramme til for gjerder. Torahen er opprinnelsen til Guds lover, men den må hegnes om med rabbinske overleveringer. For eksempel vil mange ultraortodokse hjem ha eget bestikk og oppvaskmaskin for å holde kjøttprodukter helt adskilt fra melk. Det står ingen steder i Moseloven om å ha to separate kjøkken. Derimot er regelenes opprinnelse et vers i andre Mosebok om å ikke koke et kje i morens melk. Over tid har rabbinerne lagt til nye gjerder for å sikre at de troende ikke kommer i fare for å bryte det opprinnelige budet, frem til at mange i dag har todelte kjøkken.

I jødisk tro har gjerdene som beskytter de troende en egen plass i tradisjonen. Men i arbeidslivet blir unødvendige tilleggsregler noe som beskytter den enkelte leder, men hindrer organisasjonen som helhet.

• Spør: Hva var det opprinnelige målet med regelen? Kan du trimme vekk noe av det som har lagt til – og tåle at regelen er enklere, men ikke bombesikker?

Vær (litt) uregjerlig

Du kan leve et fint liv ved å alltid ta for gitt de reglene du hører fra andre. Men om alle gjøre det samme, vil ingen merke hvor langt dere er drevet fra den opprinnelige planen. Gå tilbake til spillereglene, de logiske byggestenene, det første leddet i hviskeleken.

Men husk å forklare resonemmentet ditt og hvorfor du nå utfordrer det eksisterende.

Og når det gjelder Monopol: Jeg vil tippe at regelen dere ikke spiller med, er auksjonsregelen: > Eiendommer du lander på, men ikke vil ha, skal ut på auksjon.

Du er ikke den eneste – i min uformelle spørreundersøkelse svarte 80% at de gjorde det samme. Kanskje har dere også noen rare regler om hva som skjer om du lander på Start, Fengsel eller Gratis Parkering, men det kan du sjekke selv her: Monopoly Rules Everyone Gets Wrong.

⚖️ Overslaget

Du kan overdrive dette rådet. Det er forskjell på å resonnere fra grunnprinsippene og å være en møteplager:

Kilder og inspirasjon:

• 💻Monopol-reglene
• 📓FirstForty: Test strategien din med opp-ned-testen
• 📓FirstForty: Gi folk tid til å tenke (langsomt) i møter
• Det kan minne om blått arbeid i 🎬David Marquests Red/Blue Work. Rødt: Utføre, redusere variasjon. Blått: Prøve nye ting, utfordre det eksisterende.
• 🎬Elon Musk forklarer i dette intervjuet hvordan Tesla resonnerte seg fra grunnprinsippene (reasoning from first principles) for å utfordre den etablerte sannheten om at batterier var for dyre til å brukes i store biler.